Wenche Benum, mjølkeprodusent i Lyngen i Troms, gir tilkjenne sine synspunkter vedr.TINEs planer om å melde seg inn i NHO.
Melkeprodusenter rundt i hele landet har i høst deltatt på produsentlagsmøter og i andre sammenhenger drøftet TINE – konsernets arbeidsgivertilknytning.
Eierne av TINE – altså melkeprodusentene – har nesten unisont sagt at de ønsker fortsatt medlemskap i Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA) og ikke noen overgang til Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Det er for meg ufattelig at regionstyrene og hovedstyret i TINE ikke har lagt diskusjonen død, men fortsatt kjemper med alle midler for å få TINE meldt inn i NHO.
TINE vil ved en overgang til NHO rive grunnlaget for LA bort og dermed en arbeidsgiverorganisasjon som har talt landbrukets sak i en årrekke.
Det hevdes i en leder i Nationen man. 13. desember (side 1) at landbruket blir mer og mer marginalisert og derfor bør det være overordnet for bøndene å ta plass ved de bord der viktige saker behandles – altså ved NHO sitt bord.
Har vi hørt dette før og i en annen sammenheng? Ja, når sentralmaktas mangehodete troll ønsker å overtale den lille mann til å si JA TIL EU.
I denne saka som i mange andre saker de siste årene har TINE – konsernet fjerna seg fra grasrota og eiernes ønsker og interesser og heller vært med i ”dansen rundt gullkalven”.
Det er uforståelig at ”sentralmakta” i TINE vil tenke seg å sitte ved bordet til NHO når vi vet hva NHO har stått for - og fortsatt står for - i sentrale saker som er av grunnleggende betydning for en fortsatt opprettholdelse av det norske distrikts- og småskala landbruket.
De har stått på barrikadene og kjempet med alle midler mot at Norge skal være mest mulig sjølforsynt med matvarer.
NHO har også vært en av de klareste forkjemperne for et Norsk medlemskap i EU – unionen. Et medlemskap i NHO vil være det samme som å si et klart ja til EU – og det samsvarer ikke med det store flertallet av norske melkeprodusenters holdning til EU - unionen
Den norske bondestanden er blitt betraktet som noen enfoldige særinger som ikke forstår sitt eget beste. NEI VEL – men fortsatt skal vi vise at det er kraft og styrke i våre meninger og handlinger til beste for alle i dette landet. Ikke minst for den norske forbrukeren som ønsker norsk produsert mat – produsert på en mest mulig økologisk og bærekraftig måte.
I dagens Norge er forbrukeren mer opptatt av kvalitet og hvor og hvordan maten er produsert enn om den er billigst mulig.
Vi lar oss ikke tråkke på og fortsatt roper vi et klart og entydig NEI til EU og et NEI til NHO.
)