Kravet om billig mat er styrende for moderne landbruksproduksjon. Prisen er høy for miljøet i form av sprøytemiddelbruk og erosjon, for husdyra i form av økt produksjonspress og sykdommer som kugalskap og fuglevirus. Samtidig fører effektivitetspresset paradoksalt nok til en uakseptabel ressurssløsing. Aftenposten kan 4. februar fortelle at 3 millioner hønseslakt årlig destrueres i Norge. Det er over 400 år siden Henrik den fjerde av Frankrike, lovte alle franskmenn høns til søndagsmiddagen. Siden har Henriks hønsegryte gledet generasjoner. Dagens spesialiserte verpehøne er så utmagret av effektivitetshensyn, at det er lite annet enn skinn og bein. Produksjonspesialisering, avl og prispress har samtidig gitt oss kyllinger (broilere) som fjørfeekspert og ernæringsprofessor Birger Svinhus karakteriserer som "et monster i forhold til verpehøna."
Ingen deler av norsk landbruk er så utsatt for kravet om billig mat som fjørfenæringa. Resultatet er nå stilt til åsyn for alle. Frister det til å presse resten av landbruket inn på samme vei? Eller trenger vi en ny landbruks- og matpolitikk?
Ole-Jacob Christensen
Styremedlem i Norsk Bonde- og Småbrukarlag
